Dirigenten
Fra tidligere Cyberministers Stasen-blogg
|
Høsten 2005 fikk Stasen ny dirigent – Stian Omenås. Han har utdanning innen jazztrompet, komposisjon og direksjon fra Musikkonservatoriet i Trondheim og Norges Musikkhøyskole i Oslo. Allerede etter et par øvelser ante vi at Stian hadde planer om å ta med Stasen på en lang, musikalsk, melodiøs og kvalitetsfylt reise innen Stasen’s sjanger. Vi sitter som tente lys under øvelsen – dette minner om begynn samtidig; begynn mykt nå vi skal; spill melodiske fraser; spill svakere nesten over alt; lytt til naboen. Hvis du ikke har melodien, demp deg. Særlig hvis du ikke hører melodien! Noen som kjenner seg igjen? Stian er like aktiv musiker som hele Bestum Stasmusikk tilsammen. | 
|
Dette skrev jeg tidlig våren 2006. Siden den gang har følgende skjedd:
Vi har som mål å arrangere vår egen konsert hver høst – i gamle Stabekk kino, skulle det bli etterhvert. Frem til nå (mars 2011) har det blitt følgende konserter: med koret Dusjlaget (Ullern kirke vinteren 2008), Sinatrakonsert (2007),
filmmusikk (2008), West Side Story og Porgy and Bess (2009). Dette var nok konserten med mest kevende program til da. Men Stian ga seg ikke der. Hæsten 2010 inviterte vi igjen til konsert i Stabekk kino, nå med en klassisk og jazzisk del. Til det klassiske hadde Stian hentet inn
klarinettisten Mats Jorik Hovden. Dette førte til to meget krevende stykker: Adagio fra Mozarts klarinettkonsert og Solo de Concours av Message. Det å være «filharmonisk» bakgrunn var en krevende oppgave men en fantastisk opplevelse. Så da soliten etterpå var fornøyd, kunne vi slappe av, all fornøyd!
I den jazziske delen virket det som vi fikk det til å svinge i salen. Stasen var opphøyd, Mats og Stian lekte litt, med solopartier på deling.
Korps er jo fulle av tradisjoner. Og det som er flott, er at Stian drar med seg alt av korpstradisjoner, samtidig som han bringer oss opp og frem. Derfor kan vi holde på med alle de merkelige spilleoppdrag, som noen ganger, dvs. nesten alltid, Stian ikke «anledning» til være med på.
Så i løpet av de to-tre siste årene har det skjedd noe musikalsk med Stasen, hører jeg tilhørerne si:
Vi spiller mykere, mer melodiøst, bedre rytmisk, det er forskjell på 1 p og to f’er. Dessuten klarer vi å dempe oss innendørs! Det er nærmest litt ubegripelig, det Stian gjør med oss! Hvor tar han det fra? Men ikke minst – hvor før vi det fra? Dette er foreløpig et uløst spørsmål. Kanskje mer om det siden en gang.
Gerilja
For at ikke spilleoppdragene skal bli for få og for tradisjonelle, har vi latt Arne Sunde få lov å være geriljaminister.
Han har ingen motforestillinger for hvor og når han kan spille tuba sammen med oss. Og det gjør han!
I de første årene var det slik at vi plutselig dukket opp, i Sentrum til Jul, rundt omkring i Oslo rett etter sommerferien. Vi har dukket opp på Aker Brygge, utenfor Narvesenkiosken ved Nasjonaltheateret, i Musikkpaviljongen, på Egertorvet, inne i Paleet, på Gressholmen, på Nesoddbåten og en gang inne på Sentralstasjonen.
I de siste årene har Julegeriljaen foregått på CC Vest etter avtale, og sommergeriljaen i Frognerparken. Da spiller vi ca 2 timer til turistenes store glede, og det hele avluttes med Ja vi elsker, rett under Monolitten kl. 21.
Og det har vist seg meget lurt å ha Arne S som geriljaleder. Han kjenner mange. Det er han alle «ukjente» henvender seg til, når det skjer noe ett eller annet sted, og de trenger musikk! Dette har sendt oss til åpningen av Skimuseet på Holmenkollen, VM i Flaskehopprenn (Holmenkollen), åpning av Lysaker-krysset, åpning av Lysaker stasjon – tidlig en morgen, åpning av turveien langs Lysakerelva. Gjennom flere år har han vært viktig for å få spilleplassen ved siden av Heftyevillaen, på 3-mila og 5-mila i Kollen. Der holder VIP’n til, så det vanker litt på oss også. Der holder Byrådet til!, så noen spilleoppdrag, med VIPPEDE oppdragsgivere blir det også stadig mer av. Stasen får aldri nok av dette.
Lyden
- Stasen har en uforglemmelig bouquet, men kansje litt kort pust.
- Balansen er rimelig bra, men vi sliter stadig med styrkeforholdene.
- Selv om vi er et typisk blandingskorps, bærer vi sterkt preg av å være musserende.
- Noe avhengig av årstiden kan vi oppleves som funklende fruktig
- Klaring – for å unngå bunnklang – er et vedvarende moment.
Mye av dette kan du høre her i CD-studioet vårt.
Musikkseminaret
Alle som har vært i abeidslivet vet at seminar er tingen. Ved hjelp av seminarer går vi videre, fremover i samlet flokk! Slik er det med med korps og musikk også.
Etter ca. 7 års virke ble det tydelig at noe måtte gjøres med det musikalske. Da var det at han Lars Halvard Tønsberg kom på; dette med seminar. Etter å ha søkt Støytilsynet og Viltnemda om bære- og brukertillatelse for instrumenter i Harestua-skogen, ble Viubråtan valgt til seminarsted. Der lærte trompetistene noe nyttig: «Å se ned på trestrøken C!».
Her spilte vi inn vår første CD i 1999, med en mikrofon i peisestua på Viubråtan, under ledelse av dirigent Magnus . Mer historie her.
Etter hvert ble det tydelig at Seminaret var en flott start på sesongen, nytt rpertoar ble plukket ut og prøvd!
I 2001 hadde vi igjen med ny dirigent – Kjetil Myhre og da ble det øvd på improvisasjon – tvungen deltagelse!
Alle var enige om at det hadde vært lettere enn trodd.
I 2004 kom det på nytt noe nytt inn i Stasen. Vi dro på seminar til Kongsberg – overnatting på Vandrehjem! Etter mange år i Harestuaskogen (Viubråtan), var vi modne (les: gamle) nok til å overnatte på Ungdomsherberge uten at hverken barn eller foreldre var med! Kjetil frister nå med mye swing – storbandstil. Vi lar oss friste. Riktignok var det litt kaldt i øvingslokalet det første året – de hadde glemt å sette på varmen etter julefeiringen (-20 grader i noen uker!)! Men det ordnet seg etter hvert.
Og vi fortsatte med Kongsberg til og med 2009. Høsten 2005 overtok Stian Omenås dirigentpinnen, og Kongsberg i januar sto seg en stund.
Av litt ulike administrative årsaker, bestemte vi oss for å flytte på Seminaret igjen. I 2010 havnet vi på Hotell Reenskau i Drøbak. Her var vi veldig velkomne, vi fant oss til rette, så her blir vi en stund. Og nytt av dette året var det at årsmåtet ble lagt til seminar-lørdagen. Det var veldig rasjonelt. Og vi må da kunne finne bedre grunner til en Stasen-fest enn årsmøtet?
Litt om repertoaret – sørlig kjenningene
Etter flere år med Pippi Långstrømp som kjenningsmelodi, har vi nå Beer Barrel Polka som signaturmelodiigjen. Vi er Astrid Lindgren stor takk skyldig for tiden sammen med Pippi. I tillegg står vi også i musikalsk gjeld til Ole Edvard Antonsen, som introduserte denne «Pippi-snutten» for Erik Bye, en gang han så på Barne-TV! Nevnes må også Arne Sunde, som skrev ned en enkel versjon av sangen, slik at alle fikk et noteblad å se på.
Så igjen er det Beer Barrel Polka (øl-polkaen) som er Stasens kjenningsmeoldi, og den har vi selvfølgelig sangtil (Trio, 2. gang):
Her har du gjengen, mimrer med mussikk og schtiil.
Leppa vi vrenger, setter nå klutene til.
Her skal vi vise , alle som smiler så lurt.
Marsjene de har vi inne, her er intet surt.
Vi spiller og synger av hjertens lyst. Det er vanskelig å vite hvor mange som har hørt oss, i og med at vi antakelig har spilt den på eteren, og flere ganger utalands.
Men selvfølgelig, Pippi er ikke helt glemt. Den blir spilt når vi har barn som tilhørere, og det har vi heldigvis ofte.
Anledningsmusikk
Dessuten spiller vi musikkstykker om passer til helt spesielle anledninger. Selvfølgelig spiller vi : Ja vi elsker, Gud signe vårt dyre fedreland, Seier’n er vår, Festmarsj, Anchors Aweigh, Flagget opp, Brudemarsj fra Seljord, Gammel Jægermarsj (eller Gammel Jægermeister, som den heter på korpsfestivaler i utlandet!), Bursdagssangen og naturligvis «vår egen nasjonalsang»: Bestumsangen, ved de anledninger der dette høver seg.
På Ullern VGS må vi nesten si vi har fått en ekstra Signaturmelodi, Gammel Jægermarsj. Denne spiller vi inne i samlingssalen når elevene går ut av VGS. Den spilles om og om igjen, så lenge elever marsjerer inn til utdeling av karakterboka. Og Ullern VGS har fått veldig mange elever i de siste årene, noen hundre? Gammel Jægermrsj spilles antakelig 10 ganger. Og heldigvis er det noen som passer på at vi stopper på likt! Ikke bare spøk nei.
Det siste tilskuddet nå er Bestum-fanfaren, skrevet av Lars Espen, tidligere dirigent i BSM. Det er en feiende flott fanfare, som avblåses ved alle arrangementer i Bestumområdet, og noen andre steder der det høver seg.
Julen
Julen er en spesiell og hyggelig tid, også her på Bestum. Somover alt ellers er ; Stas-julen full av tradisjoner:
- Vi avslutter øvelsene for i år med en julegløgg hos a’ Bente.
- Vi spiller julen inn i Ullern kirke.
- Vi spiller julen inn på CC Vest – som geriljakorps.
– alt dette har sin historie:
Julegløggen
Når kveldene blir mørke og julen setter inn, er det på tide å drikke gløgg hos a’Bente. Det har vi alt gjort i mange år. Hun er den store poet i korpssammenheng, og høydepunktet i denne sammenkomsten når vi synger den lokale versjon av Julekveldsvisa. Her er alt med: innkjøp av øl, pænikkinnkjøp på CC-Vest, snø fra boks, plastic-remser, luft tett av eksos, RIMI på Furulund i blått og rødt, onga som drekker Cola og de gamle akevitt. Her er det a’Bente som har æren og alle rettigheter.
Julekonserten
Vi er med på å synge og spille julen inn i Ullern kirke siste søndagen fær jul. Det er hyggelig å være med på å skape julestemning på Bestum. Her er vi sammen med skolekorpsene fra Lilleaker og Bestum, et lokalt strykeorkester og Lilleaker Janitsjar. Først når denne konserten er gjort, kommer julen til oss!
I den søte juletid, kan Stasen treffes utenfor CC Vest. Og blir det for kaldt utendørs trekker vi inn. Vi håper du liker julemusikken vår. Vi har fortsatt stor tro på unplugged musikk, og vi har sett en dråpe komme fram i øyekroken hos fler enn én. Noen påstår dette er uforglemmelig, og det er det kanskje?
Som avslutning går vi på Kaktus og før oss litt julemat.
Her ser du Stasen Juleunderholde litt nissete i Vinteruniformen.
Det er nesten så vi kan høres!
Denne siden er fra tidligere Cyberministers Stasen-blogg